23. mar, 2017

Tekst

Jeg er en Oslojente, -87 modell, som har vært hestefrelst siden jeg begynte på ridekurs som 8 åring på Lillemorstallen. Bare etter noen få år på ridekurs ble jeg en del av stallgjengen, kalt "hjelperne", som stelte for hestene og jobbet i stallen. Stallgjengen var en flott jentegjeng og per i dag er en av mine beste venninner en fra den gamle gjengen :-)

Jeg har alltid vært glad i dyr, alle dyr, og gjennom oppveksten har jeg hatt de fleste typer gnagere som kjæledyr. Da jeg var 16 år fikk jeg overtalt mine foreldre til å la meg kjøpte en Dalmatiner tispe, og min første hest kjøpte jeg da jeg var 18. 

Skolen har vært en utfordrende, slitsom, problematisk og til tider svært krevende arena for meg. Etter fullført ungdomsskole skulle vi velge videregående, noe jeg syntes var vanskelig siden jeg ikke følte at noen av yrkene passet meg. Jeg brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville jobbe med, mitt ønske var å jobbe praktisk og helst med dyr uten å måtte gå veldig mange år med tøffe krav på skolebenken, for det var jeg ikke motivert til. Men da jeg fikk vite om Bachelor i Hestefag på NMBU, var ikke valget vanskelig lenger. Jeg tok opp fag på Sonans for å få studiekompetanse og tilslutt kom jeg inn på bachelorstudiet og etter dette tok jeg et år med Praktisk pedagogikk. Nå tar jeg et fag som heter "Introduksjonskurs i dyreassisterte intervensjoner", også ved NMBU samt HMS kurs i regi av Norsk Landbruksrådgivning på Hamar som en del av å bli godkjent som en "Inn på tunet" gård.

Januar 2017 kjøpte jeg gården i Holegata 75, Vestfossen. Dette er mitt paradis på jord hvor jeg har funnet lykke og sjelefred, selv om det er mye vedlikehold og sikkerhetsmessige utbedringer som må gjøres. Det er utrolig gøy og tilfredsstillende å se resultater av all jobbingen som blir gjort på gården, utforme og oppgradere for å klargjøre gården slik at jeg kan åpne opp og ta i mot mennesker på "Inn på tunet" aktiviteter og på "åpen gård" dager. Jeg har fått utrolig mye god hjelp av venner, familie og gode naboer til flere dugnadsrunder, og flere blir det nok :-) 

Min visjon for gården er at "gjennom mestring av sosiale og praktiske gårdsoppgaver, stell for dyrene og omsorg for andre vil man kunne øke troen på egne evner, utvikle seg til et sterkere menneske og sammen utgjøre et mer bærekraftig samfunn". Stallgjengen på Lillemorstallen var mitt sosiale nettverk og stallen min mestringsarena gjennom en tøff skolegang og sosialt vanskelig oppvekst. Selv med en kjærlig, trygg familie med ressurssterke foreldre klarte jeg å skjule hvordan jeg egentlig hadde det utefor hjemmet, og tiltider hadde jeg det veldig tøft. Jeg kan med hånden på hjertet si at hestene og dyrene har reddet meg ut av tunge situasjoner mer enn en gang. Med disse erfaringene og opplevelsene fra eget liv har jeg et brennende ønske og mål om å skape en slik trygg og sosial mestringsarena som jeg hadde så stor glede av og bruk for, for andre mennesker som også har behov for en slik arena som gården og dyrene utgjør.